Ventetid

Jeg er rastløs. Skikkelig unåg. Om nesten nøyaktig 2 måneder har vi akkurat flyttet inn på skolen. Jeg gleder meg som en unge, og har fortsatt stor tro på at dette skal bli kongebra.

MEN. Det som er litt halvkjett er at jeg ikke er frisk. Russetida må ha vært en hard påkjenning for kroppen min, for nå er det ingenting som fungerer. De to tingene som er verst i forhold til et år på SUFH er mycoplasma-infeksjonen, og den dumme ankelen. I dag skal jeg forresten på MR-undersøkelse med ankelen, for å se hva som egentlig har skjedd inni der. Håper dypt og inderlig det ikke blir noen operasjon nå, jeg har ikke lyst til å være handicapet når vi starter på skoleåret. Hei, jeg skal tross alt gå multisport.

Mycoplasma-infeksjonen er et kapittel for seg selv. Makan til håpløs sykdom har jeg ikke vært borti før, ikke en gang kikhosta slår mycoplasmaen. De stygge, små baseluskene har infisert kroppen min og lever på glede, motivasjon, overskudd, muskler og kondis. Ikke rart jeg mangler alt dette. Og dette er ting jeg virkelig trenger til høsten! Det er en så utrolig håpløs følelse når man virkelig vil, men får ikke til. Jeg kommer aldri til å venne meg til den følelsen, men det er noe som har dukket opp litt for ofte den siste måneden. Det blir alt for lite trening om dagen, men det er fysisk umulig når kroppen ikke vil samarbeide. Satser på at det kommer seg utover sommeren!


Akkurat nå oppdaget jeg at jeg sitter inne i finværet. Er visst noe treg i oppfattelsen. Må ut og tæææne! Finn på masse tull i sommer da :)

I dag er det forresten 4 måneder til jeg blir 19! For en merkedag!